Selv har jeg mange års erfaring om dette temaet, og sitter inne med erfaringsbasert kunnskap fra både innsiden og utsiden av miljøet her i lokalsamfunnet. Jeg jobber som erfaringskonsulent og er listekandidat for Folkets Stemme ved kommunevalget i september.
En mor uttrykte bekymring for gruppepress for å prøve rusmidler, samt etterspurte politiets innblanding hos ungdommen i en artikkel i Smaalenenes Avis
Gruppepress og utenforskap
De fleste vil nok oppleve å bli tilbudt narkotika i en eller annen form, en eller annen gang, enten det er på en fest eller i russetiden. Det tror jeg ikke vi kommer utenom i dag.
Jeg tror også at for de fleste, så vil det ikke være noe problem å si nei - med mindre de ønsker noe annet selv. Det er først når en ungdom er i en utenforskapssituasjon, at gruppepress for å prøve rusmidler blir en bekymring, i hvert fall for meg.
Det å være en del av et sosialt fellesskap, oppleve sosial støtte og å ha noen å snakke med som vi kan gå til når ting er vanskelig, er en kjempeviktig buffer for å forhindre at rusbruk ikke skal utvikle seg til et avhengighetsproblem.
Straffereaksjoner på ungdom
Der hvor politiet har gjort nettopp dette som etterspørres – og avdekket rusbruk hos en ungdom. Hva tenker du som forelder om personen som blir tatt av politiet? Som alle vet at har «rota seg borti rus»? Hva tenker du om dem?
Tenk deg et scenario som du kanskje aldri har sett for deg eller trodde kunne skje: Det er sin sønn eller din datter som blir tatt av politiet. Foran alle sammen. Plutselig er det ditt barn som har blitt stemplet som «feil folk». Du tenker kanskje at det aldri kommer til å skje deg, men sannheten er at det kan ramme alle.
Å rekke ut en hånd til noen som ikke vil ta den, er uholdbart! Og da er det lett å tenke at noen må komme inn og gjøre noe.
Trusler om straff eller straff i seg selv fører ofte til det motsatte. Ungdommene blir bare gode på å skjule ting, og til å lyve. Straff har så mange negative konsekvenser! Og det skader relasjonen, det viktigste «våpenet» vi har for å kunne hjelpe noen.
Jeg vil heller at ungdom ikke nøler med å ringe 113 om noen har tatt en overdose, enn at de ikke ringer eller drøyer det lengst mulig i frykt for hvilke konsekvenser det kan ha for dem. Politiet skal ha en trygghetsrolle, også for de som ruser seg.
Derfor mener jeg det er riktig av politiet og gå etter bakmennene istedenfor brukerne. Min erfaring er at stigmaet og skammen som følger med politibilen bare gjør deg sykere – ikke bedre.
Det fører til utenforskap, og det er nettopp det som gjør straff spesielt skadelig for ungdom. Vi mennesker går til det sosiale fellesskapet hvor vi føler oss aksepterte. Og hvilket miljø er det disse ungdommene trekker til da?
Er det noe de aller fleste finner i rusmiljøet, så er det aksept og tilhørighet. Selger noen narkotika, blir de nedringt av folk. De kommer på besøk, ber deg med på sosiale tilstelninger og fester. Ruser du deg, så finnes det alltid «en grunn» for å ta kontakt med folk og for å komme på besøk – for de som trenger det. Der hvor rusens funksjon handler om det sosiale, om tilhørighet og det å være en del av et fellesskap, virker jo svaret ganske så enkelt men samtidig så vanskelig. Hvorfor er det sånn?
Skam, mindreverdighetsfølelse og stigmatisering fra samfunnet gjør det ekstra vanskelig og «komme seg tilbake» til samfunnet igjen. Det vanskeligste er ikke å komme seg ut av rusmiljøet. Det som er vanskelig er å komme seg inn og bli en del av samfunnet igjen. Å være rusfri blir det samme som å være ensom. For de fleste så stopper det der.
Å gå fra å være en bruker til å bli en misbruker, skjer sjelden over natta. Det kan gå ganske fort, men veldig ofte tar det lang tid å utvikle et alvorlig rusproblem – vi snakker over flere år. Det er mange grenser som skal brytes. Alt håp er ikke ute for en ungdom som har blitt tatt for bruk.
Så hva kan vi gjøre?
For et par dager siden ble verdens overdosedag markert. I tanke på den dagen vil jeg be dere om å tenke gjennom egne holdninger overfor de ungdommene som i dag er stemplet som “feil folk” og slå en ring rundt dem. Alle kan vi bidra til å hjelpe de inn i samfunnet igjen, gjennom aksept, forståelse og inkludering.
Hvilke holdninger og tanker skal vi ha overfor mennesker med et kjent rusproblem? På den måten kan vi gjøre veien tilbake litt lettere for de som har falt utenfor.
Se aldri ned på noen, med mindre det er for å hjelpe dem opp!
Folkets stemme vil jobbe for at det skal bli et tilbud for alle brukergrupper, også de som sliter med rus!
Lene Marie Kapstad
Listekandidat for Folkets Stemme
Comentarios