Nedenfor kan du lese et meget godt innlegg av Terje Granli, en tidligere meget sentral AP politiker i Askim, mens han nå er uavhengig og har lagt politikken på "hylla".
Med interesse har jeg lest Frank Finstad sitt innlegg om den syke 57 år gamle Jan Morten Karlsen, som etter til sammen fire ukers opphold på Kalnes/Indre Østfold Helsehus, nå har tilbrakt fire uker i sin omsorgsleilighet i Sommerrogata, dvs. til sammen åtte uker uten å komme ut av senga.
For meg er dette en umenneskelig måte å behandle pleietrengende mennesker på. I tillegg står det i skarp kontrast til hva kommunen selv skriver på sine hjemmesider: «Hjemmesykepleie er et tilbud til deg som trenger hjemmesykepleie i hverdagen på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker. Hjemmesykepleien gir helsetjenester, som for eksempel; Opplæring og trening av ferdigheter slik at du kan ta vare på din egen helse, osv.»
Tilbake til saken. Man må da i anstendighetens navn kunne forsøke å få mannen opp av senga. Saken blir ikke bedre av at løfteanordning ved senga og en moderne elektrisk rullestol er på plass i leiligheten, men altså uten at noen av delene blir brukt.
Er dette de hjemmebaserte tjenestene kommunens innbyggere kan regne med å få den dagen vi eventuelt ikke lenger er i stand til å klare oss selv? Spesielt interessant blir den vinklingen når det er noe nær tverrpolitisk og kommunefaglig enighet om at det beste er om man styrker omsorgen for syke- og pleietrengende gjennom å legge enda bedre til rette for at de som har behov for hjelp i størst mulig utstrekning skal få den hjemme. Det er på tide å gå fra rørende fine ord til praktisk handling. Kommunen skal yte bistand til pleietrengende mennesker, ikke bryte dem ned fysisk og psykisk.
I denne omgang vil jeg avslutte med å si at når jeg leser en del av kommentarene til Frank Finstad sitt innlegg, blir jeg ikke bare opprørt, men også skremt. I korte trekk kan jeg oppsummere dem med at Jan Morten er så vanskelig at han fortjener ikke bedre.
Jeg forutsetter at kommunen er profesjonell når den tar sine beslutninger, og så ber jeg innstendig om at det nå arbeides for raskt å finne en god løsning på et vanskelig og kjedelig problem. Det ville være mer enn kjedelig om man lar tiden gå og «løser» problemet på den måten.
Terje Granli
Nå har det gått mer enn fire uker siden leserinnlegget over ble sendt Smaalenenes Avis. Det er fremdeles ikke inntatt, og vil heller neppe noen gang bli det.
Jeg er kjent med at Jan Morten også har hatt besøk av en journalist fra Smaalenenes Avis som skulle skrive en artikkel om hvilke forhold han lever under. Fem uker etter besøket har det ikke vært noen omtale i avisen.
Man kan, og bør, undre seg over hvilke motiver avisen har for konsekvent å la være å ta opp en så alvorlig sak. Når jeg i disse valgkamptider leser de enkelte partienes program for den kommende fireårsperioden, er det bare å fastslå at det nesten ikke finnes noen grenser for hva man vil gjøre for å styrke kommunens omsorgstjenester.
Hvorfor skulle jeg tro på det jeg leser i programmene? Det er jo de samme politiske partiene som skal gjøre disse tjenestene så mye bedre i løpet av de fire kommende årene, som har hatt ansvaret for å utvikle de samme tjenestene de siste mange tiår?
Terje Granli
תגובות